Ordforklaringer

 

Allegori (Lengre framstilling som skal forstås på annen måte enn den bokstavelige)

Det begynte med overgjødsling, hvor alle planter og ugress vokste opp i vilt kaos uten stell. Gradvis er det blitt skikk på hagen. Fremdeles er den litt vill. Men det er mer orden, og flere sterke og gode planter nå.
(Carl I. Hagen om Fremskrittspartiets "vanskelige hage", i avisintervju. 1989)

 

Allitterasjon (Begynnelseslyden i [helst betydningsbærende] ord er [oftest] lik konsonant, men kan også være ulik vokal.)

Vandelaust verk er litet vyrdt (Ivar Aasen, Norske Ordsprog)

Ikke som synkende stillhet / om taggete tinder / sent i september // ikke som natt over nuten / med stjerner som slås / gjennom himmelens hud // ikke som tanken på tid / uten ramme på rom / lik et svimlende stup
(Jan Erik Vold, "Du ser på meg", Mellom speil og speil. 1965)

Baker Brun. Byens beste bakst. (Reklameslagord til Bergens-bakeri)

Foreldres fuktighet former fremtiden. (Overskrift i Bergens Tidende - 28.04.90)

 

Allusjon (Hentydning/henvisning til tidligere kjent verk - et [halv]skjult sitat)

Tenke det, ville det, - gjøre det...(TORO-reklame - trykt i Reklamens utforming, s.160)

Nå vet vi hvorfor Jeppe trodde han var i Paradis da han våknet i baronens seng.
(Larvik Line-reklame - trykt i Forstå og bli forstått, s.223)

Mellom solen og havet finnes minner du aldri glemmer (Hellas-reklame i Forstå og bli forstått, s.213)

 

Anakoluti (Brudd på den grammatiske sammenhengen i en periode.)

Hele Himmelen havde seet ud som Guld, sagde hun, og Skyerne, ja deres Dejlighed kunde hun ikke nok beskrive.
(H.C.Andersen)

Den nye (gamle) Stoveklokka, som Hulda kaupte inn-hjaa Groseth i Haust, og som me langt um lenge fekk sett upp og sidan tri Gonger hev havt Klokkemakar paa, - ja; Klokkemakaren steller med ho i Dag paa nytt Lag; men um han fær Skikk paa ho? - "Taalmodighet behøves"... (Arne Garborg, Dagbok, 1915)


Analytisk språk/syntetisk språk (Analytisk språk gjør seg ferdig med et [setnings]ledd før et nytt påbegynnes -
Syntetisk språk splitter leddene opp, og nye tanker legges inn før første tanken er ferdig uttalt)

Et for Hotellhøgskolens fra høsten nyregistrerte studenter dårligere undervisningsopplegg (SYNTETISK)
Et undervisningsopplegg som er dårligere for studenter som er registrert i høst ved Hotellhøgskolen (ANALYTISK)

 

Antitese (Ordning av ord eller uttrykk i parvise kontraster, motsetninger)

Han er en blanding av alt mulig, av alt galt og alt godt. Han er både feig og modig, både ydmyk og stolt, både ærlig og uærlig, både storslagen og ussel. (Helge Krog, Rent ut sagt.)

Godt at se den mann på sin side i et slag, ille at se ham på hin. (Bjørnstjerne Bjørnson, Mellem Slagene, 1856)

 

Apostrofe (Den talende vender seg bort fra tilhørerne og tiltaler en person (ting) som ikke direkte spiller med i scenen.) (=Invocatio)

O Foraar! Foraar! red mig! / Ingen har elsket dig ømmere end jeg. (Wergeland, "Til Foraaret")

Bak hver som gikk i døden, / står tusener igjen. / Står tusen andre samlet / i steil og naken tross. /
Å, døde kamerater, / de kuer aldri oss. (Inger Hagerup, "Aust-Vågøy. Mars 1941", Videre. 1945)

(Invokasjon er en variant av apostrofe; her henvender man seg direkte til guddommen.)

Men Muse, her er ogsaa Grund til Fryd - / Tørr mandig bort den Taare, som dit Øie / Retfærdig offred' til den Dødes Dyd, / Og til de Levendes og Godes Møie; (Jens Zetlitz, Egenæs)


Assonans (Betonte stavelse i to verselinjer har assonans når enten vokal eller konsonant er identisk (ikke begge) - oftest ved vokallikhet.) ( = Halvrim)

Mon noe minder mer, end duft, / end dunst af regn, end lugt af luft? (Olaf Bull,"Ordene", Oinos og Eros, 1930)

Han staar ved Solnedgangen, i Glands og i Klang (Welhaven)

Olav sat heime i åtte år, / fyrr han ville si mo'eri sjå ("Olav og Kari")

 

Asyndese (Leddene i en framstilling følger uten sammenbindingsord.)

Idag var Sigismund i sitt ess. Han talte fransk med befalet. Han slo vitser. Han lo.
(Johan Falkberget, Den fjerde nattevakt, 1923)

Moren vændte sig, gik bortover til bordet, satte væk, ryddet litt op. (Bj. Bjørnson, Synnøve Solbakken, 1857)

...og nu fór vestenvinden triumferende tvers igjennem, svinget lykten, som hang i taket, tok luen av stallkaren og trillet den ut i mørket, blåste teppene over hodet på hestene, blåste en hvit høne ned av pinnen og opp i vanntrauet. (Alexander Kielland, "Karen", To Novelletter fra Danmark, 1882)

 

Attributt/predikativ
(Attributt har vi når et forklarende tillegg [adjektiv] blir direkte knyttet til hovedordet.
Predikativ er et forklarende tillegg som bindes til hovedordet med et uselvstendig verb.)

Det røde huset [attributt] / huset er rødt [predikativ]

 

Avbrytelse (Man avbryter midt i tankerekken - overlater til tilhører å fullføre.) ( = Aposiopese)

Så skjøt et hode frem, en mann, han. Hvorledes i al værden - ? Visste han at hun - ? Hvorledes kom han til - ?
(Bjørnstjerne Bjørnson, Det flager i byen og på havnen, 1884)

Om de hadde hat kompas ombord, saa vilde det været umulig at se, og at tænde en fyrstik - i slikt veir ... !
(Johan Bojer, Den sidste viking, 1921)



Besjeling
(Konkrete forhold blir tillagt menneskelige egenskaper.)

Vinden kom vestenfra over lave sletter. Den hadde veltet lange, tunge bølger henover Vesterhavet; salt og våt av skum og fråde hadde den kastet seg inn over kysten. Men i de høye klitter med det lange marehalm var den blitt tørr og full av sand og litt trett, så da den kom til Krarup Kro, var det nettopp så vidt den kunne få portene opp til reisestallen. (Alexander Kielland, "Karen", To Novelletter fra Danmark, 1882)

Vinden skreik i bergskortene; svarte bårer dansa med skavlar og skum bortover vatnflata.
(Arne Garborg,"Hemn", 1878)

 


Dialekt (Språk knyttet til et bestemt geografisk område - regionspråk.)

- Kjekkande kar, han Anders Henriksen, gutt! Tenk at han er far din! Ja, han kan du væra kry av! Har ikke gått sprekere fyr i gatene her, den tia jeg kan minnes! Og så sterk da! Dom kunne prøve seg hvem som ville, så jamen blei dom smågutter der! Og så vakker! Jentene var reint tullete etter'n!
(Oscar Braaten, "En hjemkomst", Oslo-fortellinger, 1935)

Folk som haurde te ein sosialklasse så låge atte det finst kje nummer på han, gav seg te å streika i sjølvaste julahelgjo. Di nekta beint fram å servera mat, reia senger, torka oppkast og tømma potter for nordmenn som hadde lagt så møkje i julafeiringjo atte di hadde reist på hundrevis av mil for å komma nærmare den plassen der Frelsaren blei fødde. (Ingvar Moe, "Som dagane går" 07.04.79)

 


Ellipse (Utelatelse av et ord eller et setningsledd som lett forstås av sammenhengen) ( = Setningsemne)

Gildet havde varet sin Tid. Sjælfuldheden forbi, Tykblodethed traadt i Stedet. (Johs. V. Jensen)

Nyskutt bjørneskinn til salgs! (Avisannonse)

 


Enderim
(To ord som begge er plassert til slutt i hver sin verselinje, skal være identiske fra og med siste betonte vokal.)

Luften er skinnende, blaalig-hvid; / det er Midsommer-Sol og Middags-Tid (Welhaven, "Sol-Virkning")

Hvor mildt din bløde Aare slog! / Men min i høie Bølger jog. /
Nær med sin Purpurstrøm den fulde / besprængt dit Jomfrubelte skulde. (Wergeland, "Det første Haandtryk")

 


Epanastrofe (Samme ord blir brukt sist i én setning og først i den neste.) ( = Anadiplosis)

Påskemorgen, slukker sorgen, / slukker sorgen til evig tid (Grundtvig)

Mens blade sagte sitrer, / sitrer toner ud i rødlig luft (Obstfelder)

Karene snakket om årsaken til forliset. Det var håndfast uten for mye tårer. Tårer var livsfarlige for en kar.
(Herbjørg Wassmo)

 



Epifor (To eller flere setninger etter hverandre avsluttes med samme ord[gruppe].)

Stat er ufrihet. Lover er ufrihet. Eiendom er ufrihet (Nils Kjær, Epistler, 1901)

Læren [taoistisk sexologi] inneholder hemmeligheter som hjelper menneskene til å nyte livet, elske livet og høste fordeler av livet. (Fra reklametekst. 1989)

 


Epizeuxis (Et ord eller ledd blir gjentatt umiddelbart - dobbeltsatt.)

[...] blomsternes læber ydmygt beder, / trærnes kroner hvisker, hvisker. (Obstfelder, "Nocturne" 1893)

Eit tog i natta. Spend eg står og lyer, / som at ei sakte, sakte kalling kom.
(Vesaas, "Ein kveld i Verona", Kjeldene. 1946)

 


Eufemisme (Forskjønnende omskrivning - skånsomt uttrykk som erstatter det egentlige uttrykk når dette kan virke ubehagelig eller upassende.)

Ho var trøytt no, og hadde lenge ikkje kunna arbeide; so for henne var kvila det beste. (Garborg, Dagbok, 1914)

[...] men De kan kysse mig med tukt å melde / i det komplekset som jeg sitter på.
(Wildenvey, "Komplekser", Høstens lyre, 1931)

(Dysfemisme er det motsatte: Bruk av uttrykk/ord som framkaller negative assosiasjoner. = Hun er smelt på tjukken / hun er ei skrevgeit)

(Å tala løyndemål (nyn.) vil si å omskrive tabubelagte områder. =
En ønsker aldri en fisker Lykke til! - derfor Skitt fiske!)


Eufoni (Velklang; i antikken besto dette i at klangfulle vokaler skulle veksle.) (Kakofoni er det motsatte)

Alt er følt, fullkommet og erindret, / alt fornyes evig i mitt sinn. (Welhaven, "Den Salige", 1847)

 


Fremmedord (Ord som føles fremmed, som ofte har fremmed bøyning og uttale - ikke helt innarbeidet i språket.)

Etter treningen på skiboard, fikk vi oss noe fast food mens vi beundret alle hang-gliderne over oss.

(Lånord er ord som er blitt norske - i bøyning og skrivemåte.)

Etter mange år som freelancer, kunne han endelig i 1984 regne seg som frilanser.

(Moteord kan være forsterkende ledd, eller ord som er mye brukt blant ungdom og i reklame.)

Østlendinger kan ikke si en setning uten å avslutte med "her,schånn" - uten mening. Ålesundere sier "da/då" i hytt og pine. Bergensere synes det er grådig fint å være fra Bergen.

 


Humor (Humor bruker man når man skal drive gjøn med sine venner; harmløst - forsonende.)
(Ved siden av en skjerpet sans for skjevheter og svakheter inneholder humor et element av sympati (som mangler i satiren og oftest også i viddet og ironien). Humor betyr en forsoning med tilværelsens mange bestynderligheter, idet man på samme tid respekterer dem og smiler av dem.) Humor kan i alle fall deles inn i 6 undergrupper:

1. OVERDRIVELSE: Vi kan ikke ete hele dyret; da kunne vi like gjerne ete hele Myrlandsåsen.
2. KARIKERING: Vi selger det til samene, for de lager knivskaft og annet krimskrams av sånt.
3. ORDSPILL: Er du sikker på at du har tenkt å tenne på fabrikken? - Brennsikker!
4. KONTRASTER: Der hvor det hvite flagget står,er din del; den gule vimpelen er min. - Gul vimpel, he he, sa hun, - det er gift i deres del, gift og misunnelse.
5. SITUASJONKOMIKK (gager): Bakerst kom Birger springende, han holdt buksa oppe med ene neven.
6. MISFORSTÅELSER: En kval har drevet i land på stranden. - Ja, da skal det vel en uhorvelig masse salt til, sa kona.



Hyperbol (Overdrivelse - uttrykket er så sterkt at det ikke kan tas bokstavelig; brukes mye i folkelig stil + i reklame- og nyhetsuttrykk.)

Der er atter en Evighed henrunden siden vi saae hinanden. (J.S.Welhaven til Ida Kjerulf. 1837-40)

Og nebben, den brukt' han til kyrkjebåt, / så folk kunne ro både frå og åt (folkevisa om "Bonden og kråka")

Vi hadde det helmaks; hun var kjempegøy, og vi døde nesten av latter.

Et høyteknologisk ur til forhistorisk pris (Fra annonsetekst i postordrekatalog. 1989)

Det har brutt ut full krig mellom de ledende fagjuristene i Norge og påtalemyndighetene. (Dagbladet 10.10.89)

 


Hypotakse
(Setningsoppbygning som er dominert av [forklarende] leddsetninger)
(Kanselli-, lov- og politikerspråk er vanlig å plassere her. - Påvirket av latinsk og tysk syntaks.)

Han [Christian II] var ellers af Naturen haard, vredagtig og let kunde overiile sig, hvilket sees af adskillige haarde Executioner, saavel udi Dannemark som udi Norge, men besynderlig udi Sverrig, hvorvel man kand sige, at han blev dreven til det store Stokholmske Blodbad mere af en falsk Politiqve, end af Hævngierighed, hvorudover man ogsaa seer, at han siden bar Fortrydelse derover, da han mærkede, at samme Execution havde anden Virkning, end den, som han indbildte sig. (Holberg. 1711)

Det er riktig som representanten Bondevik nå pekte på, at det mange foreløpig har sett, er presseutdrag, pressemeldinger og presseomtaler, hvor man, så vidt jeg har sett, bl.a. har brukt uttrykk som assosiasjon og assosiert medlemskap - begreper som, hvis jeg skal si det slik, er fritt oversatt fra den franske teksten som vi fikk fra Strasbourg for et par dager siden. (Gro Harlem Brundtland i Stortinget 19.01.89)

 

In medias res ("midt i saken" - plutselig begynnelse, uten innledning; leseren behandles fra første øyeblikk som om han var fortrolig med miljøet. Ofte replikk først.)

"Er det Prinsessa?" spør den lille broren.
Høyt oppe i åssiden bak byen, i det urolige nattemørket, står en ganske ung mann og en ganske liten gutt og ser utover havnen og fjorden. (Agnar Mykle, "Skjenselens korinter", Taustigen, 1948)

Nå er du stille da Schjelderup, gutten min. Nå er du forsiktig da når du går ut! Og takk
for i kveld!
Det er Klara som hvisker det. I bare serken. Og med armene om halsen på en dunkelt belyst mannsperson, som iført skyggelue, men med andre antrekkets detaljer i mindre god orden og ivrig opptatt med å bøte på dette, bereder seg til å forlate henne. (Cora Sandel, "Klara", Carmen og Maja og andre noveller, 1932)


Inversjon (omvendt ordstilling - semantisk viktigst der hvor et setningsledd flyttes fremst i setningen.)

Rejste sig da iblant dem op / mann så høj at de alle veg / ... / Gullhjælm bar han. (Bj.Bjørnson)

Pigers Sko at kysse, / Pattebarn at bysse, / var ei Nordmands Vis; /
Med en halv afhuggen Hage / sin Vendindes Kys at tage, / det var Nordmands Vis.
(Claus Frimann, "En Birkebeinersang", 1790)

 

Ironi (Bl.a.en av hjørnesteinene i kåserie - vanlig talefigur der man sier det motsatte av det man mener: "Jo, det er en nydelig verden vi lever i!")
Vi har flere typer av ironi, men følgende fire bør vi kjenne til:

SOKRATISK IRONI: spørremetode - "forstilt uvitenhet" - man later som om man selv er uvitende og motparten den vitende for til slutt å vise ham at han intet vet.
ROMANTISK IRONI: dikteren skaper en illusjon, og viser sin suverenitet ved å bryte denne illusjonen når han vil: Ibsen i Peer Gynt: "Man dør ej midt i femte akt".
TRAGISK IRONI: en tragediperson arbeider (uvitende) på sin egen undergang, men publikum vet: Sofokles' Oidipus sier i begynnelsen av tragedien at han vil etterforske mordet på kong Laios, som var hans egen far; et mord han selv har begått.
SKJEBNENS IRONI: et uttrykk som betegner et uventet tilfelle, en hendelse som synes å ha skjedd for å holde en for narr.

Diktarane meiner visst at dei skal ha del i den alminnelege velstandsutviklinga, nett som andre folk. Dei trur dei skal ha råd til å kjøpa seg taffelsticks og fargefjensyn og oppvaskmaskin alt mens dei lever. Har du høyrt noko så raspe gale i di syndige tid! Kva slags meisterverk skulle det då bli? Veit dei ikkje at dei må svelta og forsaka og slepa føtene etter seg og dø unge viss dei skal få det rette perspektivet på havet og døden og kjærleiken, som dei nå eingong er sette til å skriva om. (Ingvar Moe, "Diktarar før og nå", Kjære kyrkjefolk. Kåseri i hytt og vær. 1981)

Tankegangen er kanskje ikke oppsiktsvekkende i Bergen hvor man har landets mest lytefrie politikorps ... (H.r.advokat Alf Nordhus, Bergens Tidende 12.03.90)

FARE: veien fra "uskyldig" ironi til "ovenfra-nedad"-holdning er ikke lang.
MERK: for å forstå ironi, kreves en viss modenhet - aldersgrense 14 år.

 

Kiasme (Kryss-stilling; gjentakelse der leddene speilvendes; leddene trenger ikke være identiske når de stilles opp på nytt, men meningsinnholdet må gjentas.)

Og så var det is og brus, brus og is til man nesten sprakk (Kjell Arild Pollestad, Skål for Norge)

Men dette var jo livets mening - elske, bli elsket, bli elsket, elske. (Sigurd Hoel: Møte ved milepælen)

Norges mest solgte lettdressing - for deg som elsker smak og hater kalorier. Idun Lettdressing. - fattig på kalorier, rik på smak.

 


Klisjé (forslitt, bleknet bilde; uttrykk som har mistet saft og kraft - ofte adjektiver, og svært ofte presens partisipper brukt adjektivisk. Reklame og turistbrosjyre.)

XXX gjør rent som en hvit tornado.

Hotellet ligger veldig fint til i naturskjønne omgivelser. Et besøk verdt er gamlebyen som er fylt med sørlandsidyll og et yrende folkeliv.

 

Ledemotiv (stadig tilbakevendende trekk som etter hvert automatisk settes i forbindelse med og ofte i stedet for den som opprinnelig var utstyrt med trekket. Litterært virkemiddel, men også hyppig brukt i reklame.)

(I novellen "Kruttrøyk" av Torborg Nedreaas er selve kruttrøyken et ledemotiv; den gjennomsyrer hele novellen og står som bilde på motstandsviljen hos norske ungdommer under krigen. Først merkes den ute - hos de andre; til slutt viser det seg at også yngstegutten i familien arbeider mot tyskerne, men han blir oppdaget, og han velger å skyte seg; kruttrøyken siver ut fra rommet hans - inne.)

(TV-reklamer bruker ofte musikk som ledemotiv; bare ved å spille noen toner som alltid brukes i forbindelse med et produkt, vet folk at det er dette produktet det gjelder)

(Slagord og utsagn kan få virkning som ledemotiv - vi venter å høre f.eks. "En tiger på tanken" = ESSO; "Tok jeg for mye Møllers tran?" - "Å, ja?" [Iduns ketchup] - "Ekstraservice" - [det er Shell, det])

Annonse-serie i Stavanger Aftenblad, 21.02.91):
Del 1, side 7: Farao var stor, XX er størst Del 2, side 13: Snorre var stor, XX er størst
Del 2, side 15: Mao var stor, XX er størst Del 3, side 27: Mozart var stor, XX er størst
Del 3, side 36: Morse var stor, XX er størst Del 4, side 37: Mange er store, VG er størst

 


Litot
(Underdrivelse - ofte uttrykt ved å benekte det motsatte:(kjempe)stor = ikke liten) (Jf. engelsk "understatement")

Han saa ikke netop glad ut... (Paulan)

Mod ham en Slagterhund sig viste ej som Ven (J.H.Wessel, "Hundemordet")

Det var heller grått [les = ikkje lyst] mellom Torgrim og Gisle etter dette.

 


Lydsymbolikk
(bevisst bruk av lyder som etterlikner bevegelser, naturfenomener o.l. (jf. "bløte" (b,d,g) og "skarpe" (p,t,k,s) konsonanter)

Det er sjølve Have. Nordhave breidt og fritt, ukløyvt og utøymt, endelaust. Svartgrønt og salt kjem det i veldig Rulling veltande inn or dei vestlege Himlar, drivi av Storstormane fraa Nordisen og Kanalen, køyrande sine fakskvite Brimhestar fram or Havskodda, so Skumskavlen stend, durande sin djupe Æveheims Orgetone fraa dei ytste Avgrunnar. So støyper det seg mot Strandi og krasar seg sund i kvit Foss, med Dunk og Dyn og lange Brak, døyande burt i døyvt Dunder. (Arne Garborg, or innleiingskapitlet til Fred, 1892)

Stenen i Stefanens Pande - / Den er Løgnen mod det sande. [...]
Vær i Et og Alt dig selv! / Det er Sejrens Kunst, min Sjel! / Som Stefanen mellem Stene / maa du staae, om selv alene. (Wergeland, "Efter Tidens Leilighed")


Metafor (sammenlikning uten sammenlikningsord - et mer direkte bilde)

I replikkene, den politiske talekunsts ping-pong, er Kåre Willoch den uovertrufne mester. (Lars Roar Langslet)

Smilet hans var en sommerdag. (Herbjørg Wassmo)

Sæterens eier var et tordenveir i vadmel, vekslende med tårebyger. (Peter Wessel Zappfe)

Som vår eneste verdensberømte dramatiker i den siste halvparten av sitt liv, regelmessig som en maskin, hvert annet år lot en tyvetusentonner av et drama løpe av stabelen, således utsender nå vår eneste verdensberømte forteller med like store mellomrom en fullrigger av en roman til å pløye alle verdenshav. (Helge Krog)

En setning kan jeg skrive / så substantivet danser, verbet ler, / raketter går til værs i adjektivet. (André Bjerke)

 


Metonymi (Utbytting av ord med et annet fra samme emne-område; jf. "heiti")
- brukes i muntlig språk; i skriftlig helst i eldre tekster.

Jarl Hakon, du skal blegne ( = dø) (Oehlenschläger)

Alle fanger ble lagt i jern ( = jernlenker)

Han kyssede den søde Uskyldighed ( = uskyldig pike) på Panden (H.C.Andersen)

I skuffelsen ble de enige om å trøste seg med en skarp en ( = brennevin)

De pusset linsene for bedre å kunne nyte henne med muggene.

 


Moteord (døgnfluer - ord med kort varighet; mye innen reklame- og ungdomsspråk)
(Noen av disse ordene kan ta steget opp blant de etablerte.)

Cool, man cool, sa alltid negrene i gamle dager; ta det cooly het det en tid, helt til Språkrådet godtok det hele og lot oss ta det kuli. Nå synes ungdommen at alt er kult, så dette moteordet har bitt seg fast.

Light er også et moteord - Cola Light; innen slang brukes dette ordet meget: en flyktig sommerromanse = love light;
en bodybuilder = en Klemmetsen light;

 


Oksymoron (kort selvmotsigelse=to ord som motsier hverandre blir satt opp mot hverandre - [ordet oksymoron betyr egentlig 'skarpsindig-dumt']

Det hele virket tragikomisk.

...den hete, deilige kvinnemunn, / en svalende ild, en leskende lue. (Arnulf Øverland, "Når du sover",
Jeg besverger dig, 1934)

Jeg tok pent farvel, fant veien ut alene og kjørte i øredøvende stillhet tilbake til sentrum. (Gunnar Staalesen, Svarte får. 1988)

 


Onomatopoetikon (eg. lydmalende, lydetterliknende ord)


Katten mjauer og grisen grynter.

(Merk at Bjørnstjerne Bjørnson hørte når en hund gjødde på landsmål:)
"Et farligt frieri": Men da slet hunden sig løs. "Vov, vov!" gjødde den utover og viftet med halen.
"Ei faarleg friing": Men daa sleit rakken seg laus. "Vau, vau" go han utyver og dillade med rova.

mmm...meierismør (TINE - Norske meierier; annonse i ukepressen)

 


Ordspill (lek med ord - lydliknende ord, med forskjellig innhold: gir assosiasjoner - eller det kan være like ord som har flere meninger;
dette er reklamebransjens mest anvendte virkemiddel i våre dager.)

OPPBEVARES TILGJENGELIG FOR BARN ("Advarsel" i annonse for Sjokomelk - Norske meierier)

Telefon til tusen for bare kr 498,-! (Scanvest Ring - Telesenter)

Dette er nåtidens ordspill; opp gjennom tidene har man i litteraturen også benyttet ordspill - man spilte med ordene og satte dem sammen til de merkverdigste kombinasjoner; også her for å vekke oppmerksomhet:

"Rap! rap!" sagde anden, og så rappede de sig.

Harald: Sig est du aldrig plaget af en Svartalf, / Som man har kaldt Samvittigheden?
Skofte: Nej. / Jeg kiender lidt til Vittigheden, mindre / Samvittigheden. (Oehlenschläger)

Nu begyndte det at regne, den ene Draabe faldt tættere end den anden. (H.C.Andersen)

 

Parabel (kalles også den utvidete sammenlikning - best kjent er de bibelske liknelsene, der man finner en rekke sammenhørende bilder
( = Simile). Også den greske epiker Homer laget små sammenliknende historier i sine epos.)

Speidet da helten Odyssevs omkring i sin hall, om en frier enn skulle leve og holde seg skjult for å frelses fra døden. Dog, han så at hver eneste mann i den tallrike skare lå i det blodige støv lik fisker, når mennene trekker fangsten de fikk i et finmasket nett på det grålige havdyp inn i en vik på den buktede strand. - De ligger i dynger hen over strandbreddens sand og stunder mot saltvannets bølger. Brennende steker den lysende sol og røver dem livet. -
Således lå nu friernes menn i dynger i salen. (Homer: Odysseen, 22.sang)

Jeg agter ikke at skænke dig guld eller sølv. Så tåbelig var jeg kun i den første tid, indtil jeg så hvorledes man stimled sammen om mig, lig tørstige høstfolk om en kilde, alle puffende og stødende hverandre, alle fremrækkende den hule hånd for at få den fyldt først og få den fyldt til randen. Jeg er bleven klogere siden... (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer, 1873)


Paradoks (utsagn som logisk sett er selvmotsigende, men som likevel viser seg å inneholde en dypere sannhet; en tilsynelatende selvmotsigelse.)

Den mannen ber tyngste børi / som ingen ting har å bera. (Jan Magnus Bruheim, "Om å bera",
På skålvekti, 1947)

Sandheds Sag / seirer kun i Nederlag (Henrik Wergeland, "Sandhedens Armé", Jøden, 1842)

Psykologen: - Gi meg ein frisk mann, så skal eg kurera han. (Ivar Eskeland i eit kåseri.)

 

Paratakse (Setningsoppbygning som er dominert av hovedsetninger - sideordning) (Paratakse karakteriserer den fortellende stil.)

Han blev tilbake. De andre gik indover øen med kurver i hænderne på ægsanking. Han stod en stund og grundet; han vilde gjærne ha fulgt med de andre og båten kunde de kortsagt ha trukket på land. For tung? Den var ikke for tung. Og han slo sin næve i båten og trak den et stykke op. (Knut Hamsun, Victoria, 1898)

 

Parodi (etterlikner [overdrevent] særegenheter ved litterære verk; komisk. - I folkelig tale blir ofte parodi brukt synonymt med karikatur.)

Wessels "Sørge-Spil" Kierlighed uden Strømper (1772) er en parodi på den klassiske greske tragedie. Ytre sett fyller den kriteriene, men innholdet er lite heroisk, og de språklige bildene er like plumpe og jordnære som hovedpersonene. (Parodien var en egen - og anerkjent - sjanger i klassisismen på 1700-tallet.)

Litteraturperioder med overdrevne særtrekk blir naturlig nok lettere å parodiere enn andre: nyromantikken med jeg-personen som en sjelesvak, lidende person, utbredt bruk av fremmedartete navn, ofte himmelstormende bilder og adjektiver som er sammensatte (ofte tunge, nøyaktig beskrivende og med et substantivisk ledd).
(Litteraturkritikerne Hjalmar Christensen og Vilhelm Dons skrev en parodi på et nyromantisk dikt under psevdonymet Adolescentulus Olsen: [det eneste som mangler av særpreg, er adjektivet "selsom"])
(Diktet er sitert i Forstå og bli forstått, s.83)

Parodien kan også brukes i politisk sammenheng; Arnulf Øverlands mislykkete danseløve, Adam, får sin parodi i et dikt av Sidsel Mørck - om Kåre Willoch.
(Diktene er siterte i Forstå og bli forstått, s.98)

 


Pars pro toto ("del av helheten" - en nevner ikke hele fenomenet, bare en karakteristisk detalj.)
( = Synekdoke)

Brede seil over Nordsjø går; / høyt i skansen i morgnen står / Erling Skjalgsson fra Sole, - / speider over hav mot Danmark: / "Kommer ikke Olav Trygvason?" (Bjørnstjerne Bjørnson: "Olav Tragvason", 1859)

Vor ære og vor magt / har hvite sejl oss bragt. (Bjørnstjerne Bjørnson: "Norsk sjømandssang", 1868)

En Flok sorte Paraplyer er paa Vei til Bedehuset... (Nils Kjær, "Brekkestøbreve", Nye Epistler, 1912)

Avisleseren er uberegnelig. (Johan Borgen: "Det usannsynlige", Ord gjennom år, 1966)

 


Pastisj (stiletterlikning - ofte et element i parodien, men også brukt for å få fram en spesiell effekt. Står allusjonen nær.)

Det var en gang et lite, karrig land som lå langt mot nord. Det var et vakkert land med sterke grå fjell og blide blå fjorder som kilte seg inn i dalene. Skogene var mørke og hemmelighetsfulle. Her sto granene tett sammen som koner i side stakker og mumlet fortrolig. I skogene bodde troll og skrømt, i de blanke, svarte tjernene bodde nøkken. [...] (Sidsel Mørck: "Olje-eventyret", 1973)

Det skjedde i de dager da det utgikk befaling fra Hotell- og Restauranteierforbundet om at alle spisebord, hver og ett, skulle pyntes med avhuggede grisehoder og ekstraherte oksetunger som ledd i markedsføringen av OL på Lillehammer. Denne befaling ble gitt mens Kong Sikkel og Dronning Dram var landshøvdinger nesten overalt. Og alle dro avsted for å la seg forstute og tilsvine, hver til sitt bord. (Niels Christian Geelmuyden: "Kjepper i julen",
trykt i "Tidens Tegn" nr.8 - 1993)

 


Perifrase (omskrivning ved at et begrep erstattes av et flerleddet uttrykk fra samme emneområde; jf. "kenning")

Thi skeer det og tit, at en talendes Mund / maa søge sin Grav i den dybeste Grund / og lucke blandt Fiske sit Øie.
(Petter Dass: Nordlands Trompet. Ca. 1700)

Den stormfrie bølgja i spjutet på nakkekrøkjaren. (Skaldekvad)

Da isen løsned for lindvejrs bør, / gik Terje med briggen på rejs. (Henrik Ibsen: "Terje Vigen", 1860)

...med skilt i granitt over seks fot jord. (André Bjerke: "Det haster!", En skrift er rundt oss, 1966)

 


Personifikasjon (Abstrakte forhold blir tillagt menneskelige egenskaper.)

Fattigdommen skrek imot oss i Uganda (Avisoppslag)

Tiden æder med skarpen Tand, saa lidet monne hun levne (Grundtvig)

Uten at noen visste noe, ble Eli Teig innhentet av lovens lange arm. (Postfunksjonæren, nr.6, 01.10.49)


Polyptoton (også kalt etymologisk figur - gjentakelse av samme ord, men i forskjellig form.)

Venen sin / skal ein vera ven, / honom og hans ven. / Men med uvens ven / venskap halde / høver kje fagna folk.
(Håvamål, str.43)

...en vanvittig Ødselhed, den hun selv maatte bøde paa ved at knibe Kniberiet endnu knebnere.
(Alexander Kielland, Fortuna, 1884)

Men jeg blev søvnig av de lange lekser / og sovnet slik - som kun en søvnløs sover.
(Herman Wildenvey, "Komplekser", Høstens lyre, 1931)



Polysyndese (oppramsing av sideordnete ledd ved hjelp av bindeord - oftest "og".)

Og hanen oppløftet et fryktelig skrål, og karen bante, og hønsene skrek, og i kjøkkenet kvaltes de av røk, og hestene ble urolige og slo gnister av stenene; selv endene, som hadde trykket seg sammen nær krybbene, for å være de første til de spilte korn, tok på å snadre, og vinden bruste gjennem med en helvedes alarm...
(Alexander Kielland, "Karen", To Novelletter fra Danmark, 1882)

Alt dette, som vrimler og kaver og går omkring i gadevis, og pruster og puster og damper og ... altsammen ...
(Sigbjørn Obstfelder, De røde Dråber, 1897)

 

Retorisk spørsmål (dette har bare retorisk effekt - dvs. man venter ikke at tilhører skal svare på spørsmålet. Avsender bruker ofte et slikt spørsmål for å forberede tilhører på hva som skal komme i talen - og vise ham hva han bør tenke gjennom.)

Er det så noe vi bør legge ekstra vekt på?

Har det noe for seg å følge dette resonnementet videre?


CELIUS: Har jeg trukket mig tilbage? Har jeg med et Ord antydet, at jeg ønsked Afløsning? Har jeg ikke saa sent som iforgaars i Festiviteten fremlagt mit Program? Fremstod der nogen Modkandidat? Mødte jeg nogen Opposition? (Nils Kjær, Det lykkelige valg, 1913)

Velger vi våre elskede? Velger vi våre kropper? / Valgte vi far og mor? Valgte vi våre lengsler / eller det som såret oss mest? (Stein Mehren, "Betingelser", Corona, 1986)

 


Sammenlikning (ett ledd blir illustrert med et bilde fra et annet emneområde, og disse to delene blir knyttet sammen med sammenlikningsord "som", "enn", "liksom" osv.)

Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, og på deres hoder var det likesom kroner, som så ut som gull... (Johannes' åpenbaring 8;7)

Vor kærlighed har været som en fortærende brand. (Henrik Ibsen, Lille Eyolf, 1894)

Brystene hennes var myke som kaninhoder. (Gunnar Staalesen, Falne engler, 1989)

 


Satire (diktning som ønsker å latterliggjøre og ramme skjevheter i samfunn og i moral, og også i litterære verker. Ofte spottende og alvorlig irettesettende.Satiren brukes når man driver gjøn med sine motstandere og deres narraktige holdninger.)

Holbergs Peder Paars (1719-20) er både en parodi (s.d.) og en satire. Parodi fordi den etterlikner opplegget i Homers Odysseen og Vergils Æneiden. Satire fordi den karikerer og setter på spissen den danske folkesjel. Den sparker mot alle lag i samfunnet - på en lattermild måte.

 


Selvrettelse (Denne stilfiguren er mer utbredt i muntlig språk enn i skrift; som regel kan den virke i to retninger: man kan forsterke et uttrykk man føler er for svakt, eller man kan unnskyldende modifisere et uttrykk som synes for sterkt.)

Nei - det var noget andet, som havde magtstjaalet hende, og det var Mordtmann; for hans Skyld og optaget av ham havde hun forladt - forladt? nei forrådt sin Søn. (Alexander Kielland, Gift, 1883)
Det vilde være for lite at sige at jeg ælsket ham! Jeg dyrket ham. (Bjørnstjerne Bjørnson, En hanske, 1883)
ADJUNKT RØRLUND: ...De står nu i begreb med at skaffe os en - ja, jeg tager ikke i betænkning at nævne ordet prosaisk og ligefrem - en jernbane. (Henrik Ibsen, Samfundets støtter, 1877)


Sentrifugalstil (tungt språk; dominert av mange setninger - setninger som skal forklare setninger som skal forklare setninger - slik at en til slutt drives bort fra tankens "sentrum" (hvis der noensinne var noen klar tanke). Til opplysning kan nevnes at en norsk idealsetning består av 18-22 ord.) ( = Setningskjempe; faren med slike perioder er at man selv mister tråden - man er garantert at mottaker aldri får tak i tråden,
og resultatet er ofte at avsender beskylder mottaker for å ha misforstått. Utbredt fenomen i visse politiske kretser.)

Disse forslag vil vi delvis iverksette løpende, delvis vil vi forelegge dem for det utvalget som er oppnevnt for å vurdere tiltak på befalsområdet, et utvalg som hadde sitt første møte i går, og som tar sikte på å arbeide raskt, og som - som jeg antydet i mitt hovedinnlegg under debatten tidligere i dag - også løpende kommer til å fremlegge forslag som vi senere vil komme tilbake til. (Forsvarsminister Johan Jørgen Holst i Stortinget, 21.11.86)

 


Sitat (Når man siterer, bruker man oftest kjentfolk, folk med autoritet, tyngde; men vær oppmerksom på at man i reklamebransjen ofte nytter "folk flest"-representanter eller kjendiser til å rose et produkt opp til skynivå.)

"I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat." (Winston Churchill. Statsminister. 13.05.40)

"Bare spis dem, Håkon. De er norske" (Snorre-liknende sitat. Annonse fra Norges Bondelag.)

"Jeg foretrekker Dent fordi den smaker godt og er uten sukker" (Marianne Skovli.Skuespillerinne og danserinne)

"Nå spiser også jeg Corn Flakes" (Bjørn Borg. Tennisspiller)

 


Slang (mye brukt i talemålet; ofte brukt i reklame for å lefle med ungdommen; i kåserier f.eks. et virkemiddel som karakteriserer visse menneskegrupper.)

"Jævla SAS" - "Sabla SAS" (SAS-reklamer)

Ikke kødd med 1.mai. (Kåseri av Harald Maaland, "Stavanger Aftenblad" 04.05.96)

- Frykt ikke, sa legene og vendte sine hvite kapper efter vinden, så de flagret og mest lignet nedfalne engler. - Vi kommer til dere med en stor gave: Vakuumpumpe, drypp, tang og nevroleptica. Idag skal ingen få sin karriere ødelagt av en bolle i ovnen. Det spiller ingen rolle om det er en bolle med rosin. Utfra sosiale indikasjoner er det helt klart at barnet vil få det vanskelig. Jostein er arbeidsledig tømmerhugger. Mari har ikke inntekstgivende arbeide. De har ikke nåla i veggen. Det er pinadø bare såvidt de har nåla i armen. - Halve jula! ropte en langer midt iblant dem. (fra kåseriet "Kjepper i julen" av Niels Christian Geelmuyden, "Tidens Tegn", nr.8 - 1993)

 

Spissformulering (velformulert tanke som mottaker må arbeide med for å "se dybden" - sammen med tankekors og aforisme er den tre alen av samme stykke.)

Det er bare når makten er delt, at mennesket er fritt. (Statsminister Jan Peder Syse i Nyttårstalen 1990)

Det er lett å svikte kollektivt. (Hans Børli, Den gule notisboka (inntil 1972))

 

Symbol (et tegn, et konkret bilde, som lever sitt eget liv, men som samtidig forteller noe om et abstrakt forhold; due = fred; kors = død; ring = kjærlighetsbinding; - men ikke alltid entydig: rødt = kjærlighet, fare.
I direkte kommunikasjon - f.eks. i reklame og kåseri - der budskapet må nå raskt og entydig fram, må symbolene være enkle og liketille;
i litteraturen brukes ofte mer kompliserte symboler som krever leserens aktive og medarbeidende innstilling.)

...til alle dem som sine sverd / smir om til fredens ploger.(Herman Wildenvey,"Hákonarmál",Polyhymnia, 1952)

[...] Her er din ring, din forlovelsesring. Jeg har fundet den igjen, min elskede, og latt den gjøre større. Nu skal den ikke trykke dig mere.
Jeg så på den forlatte kvinde og på hendes store, bleke mund. Og jeg så på ringen.
Ak! sa jeg og bukket meget dypt, den ring er vi uheldige med. Nu er den så altfor rummelig.
(Knut Hamsun, "Ringen", Siesta, 1897)

Ei jente maler en hvit sirkel - ca. 1 meter i diameter - rundt der hvor hun står; annonsen har overskriften:
VIS HVOR GRENSEN DIN GÅR (Helsedirektoratet)

 


Synestesi (et sanseinntrykk blir skildret med ord som er knyttet til et annet sanseområde = Sanseblanding)

...Aftnen, hvor rød og varm, / blusser av folkelarm, / glødende hornmusikk, / blomster og brune blikk.
(Bjørnstjerne Bjørnson, "Fra Monte Pincio")

En kold og syrlig Lugt af sydlandske varer. (Knut Hamsun, Ny Jord, 1893)

...der gaar en liden, rød Glæde gennem mig ved Erindringen om... (Knut Hamsun, "Artikler")

Jeg synger og synger / en blå melodi. (Harald Sverdrup, "Konkylie")

Gamle Louis er stille nå. / Natten er hes og full av stjerner. / Hans gylne berøring / gjør oss alene og alltid sammen. / Ut av Louis' lepper lyner solen, / kysser oss til ild og aske. (Harald Sverdrup, "Gamle Louis", 1976)

 


Utrop (spontane uttrykk for følelse og sinnsstemning tyr ofte til utropet; tidligere kunne det være at en søkte hjelp,råd fra en gudelig figur; i dag kan det være et ønske om å påkalle mammon sin oppmerksomhet gjennom f.eks. reklameoppsett.)

O, vær hilset atter og velsignet, / blide Aand fra Salighedens Hjem! (J.S.Welhaven, "Den Salige", 1847)

O Foraar! Foraar! red mig! / Ingen har elsket dig ømmere end jeg. (Henrik Wergeland, "Til Foraaret", 1845)

Hurra, vi er gravid (Annonse for Predictor Stick - graviditetstest)

Espelid!!! (Annonse for Det Norske Bibelselskap)

Oh, oh! Oh, oh! (Fransk ølreklame for Kanterbräu)



Zeugma (stilfigur som grammatikalsk er en feil ("Både blusen og skjørtet er gult"), men som stilistisk kan framkalle en komisk effekt; det kan f.eks. være verb som brukes samtidig i bokstavelig og overført betydning.)

Men følte Flesk og Sorg i Halsen fast at sidde. (J.H.Wessel, Kierlighed uden Strømper, 1772)

Hør, Tysbast, Sløke, Myskegress, med flere, / jeg lover: jeg skal ikke presse dere! / - for annet enn opplysninger om navn. (André Bjerke: "Flora", Det finnes ennu seil, 1968)

[...] De havde den Ambition, at jeg skulde komme til at forstaa mig lige saa godt paa Vin, som de selv gjorde, og spildte megen Tid og Omtanke og god Vin paa at lære mig det. (Karen Blixen)

Så jeg / holder alltid varmen / i kulda enten Siri eller / den nye blå dynen i januar.
(Jan Erik Vold, "Min nye blå dyne", Mor Godhjertas glade versjon. Ja., 1968)

 

(Kilde: Øyvind Sirevaag: "Forstå og bli forstått")

 

Til toppen Innledning Tidslinje